Made with Xara

Vår historie gjennom over 100 år både fakta, og diverse opplevelser .En sommerdag i 1915 mattes to musikkinteresserte karer i Dalbygda i smia på Opdal. Det var Matheus Holder og Arne Opdal som spekulerte på om det kunne vare grunnlag for å starte opp et hornmusikklag i bygda. De bar senere fram tanken til andre musikkinteresserte i, og dette forte til den forste oppstart av laget som nå er blitt 90 år. De som startet opp var Matheus Holder på klarinett, Bjarne Holder, Fridtjof Welde og Arne Opdal på tenorhorn, Ole Aurstad på bass, Magnus Rostad og Martin Opdal på kornett og Odin Melgård på althorn. Det var ikke mange musikere, men det var en begynnelse. Det var ikke alle som hadde egne instrumenter, men de hadde bort at det var noen instrumenter i Sprova. Ellers omkring i kretsen var det også noen instrumenter som ikke var i bruk. Disse instrumentene ble samlet sammen og presentert for regimentsblåser John Staven på Namdalseid. Han ristet på hodet etter å ha sett på dem. Men guttene tettet de verste hullene og startet opp. Etter et par år kjøpte de seg nye instrumenter og da gikk det mye bedre. På denne tiden var det ikke mye musikkliv i bygda. Hornmusikklaget fikk derfor betydelig innvirkning på kulturlivet. De merka seg ikke ut med uniform den første tiden, men etter hvert kjøpte de inn hver sin hvite skjermlue med musikkmerket på. Dette ble det nok lagt merke til. Laget gjorde seg etter hvert vidgjeten med musikken sin, og de ble spurt om å spille både i og utenfor bygda. Bl.a. ble de spurt om å spille i Follafoss da de der begynte å feire 1. mai. Dette gjentok seg flere år på rad. Da det ble holdt avholdsstevne på øya Vaggen, var også musikerne i Beitstad Hornmusikklag med og spilte.

Ellers var laget sjølsagt med på 17. mai. Det ble ofte lange strekninger å gå. Det var ikke uvanlig å gå i tog fra Vellamelen til kjerka og tilbake etter preka. Ca. 10 km marsjering. Det ble holdt konserter i bygda og i nabobygdene omkring, og etter hvert økte medlemstallet. Nye medlemmer var bl.a. Trygve Aurstad, Ole Røsegg, Ole Rostad, Arne Rostad og Godtfred Moen. Aurstadbrødrene arbeidde på Solberg Meieri og reiste snart fra bygda. Da ble Odin Rostad med på tuba. Det gikk opp og ned med laget. Flere reiste fra bygda og det var vanskelig å få med nye medlemmer, og i slutten av 1920- åra ble det opphold noen år. En kom i gang igjen i 1929 med delvis nye medlemmer. "Gammelkarene" Matheus Holder, Magnus Rostad, Fridtjof Welde, Arne Rostad og Arne Opdal fikk med seg Nils Brenne, Åsmund Moen, Olav Moen, Broder Gran Kvam, Tormod Holder, Robert Hallås og Sturle Hallås. I 1930 kom Harald Jønnum og Ingvald Bruun med på trommer. De fikk lånt trommer på Namdalseid et par år mens det var opphold der. Deretter ble det kjøpt inn trommer, et althorn og en tuba. Denne tubaen var i bruk over 40 år. Opplevelser. Det har vært mange muntre episoder fram gjennom åra. Et av de første åra var det en som skulle prøve tubaen, men han fikk ikke fram en lyd. Instrumentet ble da påsatt stimen på Solbergmeieriet, og da kom det fram et musbol. Magnus Rostad var av de få som hadde etui til kornetten sin. En gang de skulle spille ved en tilstelning på Jådåren fant han en "lervlabb" i kassen i stedet for kornetten. Heldigvis stod gjerningsmannen utenfor med instrumentet. Den samme mannen, som var en munter kar, kom senere ut for mye spøk sjøl. For å være en god kornettist må en være utstyrt med fortenner. Magnus Rostad var ikke det. Men han visste råd. Han laget tenner av cellulosesnipper som han brukte under opptredener. Disse tennene var alltid lagret i esken. Dessuten hadde han "reservetenner" i jakkelomma. I de senere årene var det en merkelig hendelse under oppmarsjen ved et ungdomsstevne på Steinkjer, der hornmusikken gikk først. I bakken fra Steinkjer videregående skole og ned til husmorskolen på Gullbergaunet var det en ganske høg asfaltkant. Dette så ikke stortrommeslageren, og trødde utenfor kanten. Han mistet balansen og gikk overende. Tromma var bundet til kroppen med remmer, og dette gjorde at han fulgte med tromma en rundtur. Han mistet bare lua i rundkastet. Og etter at bekkenslageren hadde satt lua på hodet til trommeslageren igjen, gikk oppmarsjen som normalt. Et medlem fortalte at første gangen han skulle spille var det trening til 17. mai. De startet opp fra Mjendremkorsen og gikk opp Støla. Det var kanskje ikke rare greiene som ble prestert, og en kar lenger ut i dalen sa det slik:" Æ trudd de va en skokk med kattå som sloss æ". Spillingen på nasjonaldagen gikk imidlertid bedre, for da fikk laget fin kritikk. Laget har gjennom åra hatt flere utferder og deltatt i mange stevner i vår egen krets og andre steder. Det har vart mange episoder som gjerne kunne vart omtalt i en beretning som denne. Men det er ikke alle episoder som egner seg for skriftlig framstilling. Det er likevel grunn til å nevne deltakelsen på Torghattfestivalen for noen år tilbake. De fleste som deltar i dag husker nok denne turen. Mest minnerik er kanskje middagen som ble servert på en restaurant like ved Torghatten. Alle så fram til denne middagen "dagen derpå" som vi hadde bestilt lang tid i forveien. Det gikk forferdelig sent med serveringen fordi hver porsjon skulle oppvarmes i mikrobølgeovn, og det ble etter hvert litt ampert blant gjengen. Kvaliteten på middagen var heller ikke å skryte av, og de siste som ble servert fikk ikke samme kvalitet som de første. En tur til Aglen på Otterøya ble en fin og minnerik tur. Korpset tok fri en helg og lå på campingplass ved sjøen. En koselig tur på mange måter. En del av de yngste i laget var på sjøen og prøvde fiskelykken. Det ble fine fangster av fin makrell som nesten ingen ville spise. Men så var det noen oppi en hytte som hadde tilgang på en utegrill. Det ble fort gjort innkjøp av passende krydder, og etter hvert ble det servert grillet makrell av en slik kvalitet at alle til slutt spiste med god appetitt. Sammen med godt øl gikk makrellen ned på høgkant. Storparten av medlemmene var et år på ferietur til Praha. Det ble en fin opplevelse for de fleste. Det var likevel forskjellige opplevelser som sikkert ble mer minnerik enn andre. Det var på forhånd advart mot å veksle penger på gaten. To av medlemmene ville prøve dette likevel, og trodde at de skulle ha hånd om operasjonen. Men de ble lurt til gagns. De hadde ikke oversikt over hvordan større tsjekkiske penger så ut, og etter at "veksleren" hadde forsvunnet fant de ut de satt igjen med hver sin store pengeseddel som slettes ikke var gangbar i Praha. Det var en Bulgarsk 2000-lapp som var verd åtte kroner i norsk mynt. Det ble nok betalt betydelig mer for lappen. En del av reisefølget fant fort ut at det gikk an å lure seg med bybussen uten å betale. Dette fikk en av de to som ble lurt i pengevekslingen greie på, og fant ut at han skulle tjene igjen noen kroner der. Men, akk. På første forsøk ble han tatt i kontroll og måtte punge ut med en femtilapp ekstra. Nye uniformer. Det tok lang tid for det ble kjøpt uniformer. Mørk dress og hvit lue var lenge uniforma. Dette ble etter hvert for dårlig, og i 1957 ble det et storløft. Nye, grønne uniformer ble da innkjøpt. Det var 20 medlemmer i laget. Finansieringen var vanskelig, men det ble holdt et lotteri der en motorsykkel var hovedgevinst. Dette ble ikke nok, og medlemmene måtte betale 100,- kroner hver, og enkelte utenom laget ga også et lignende tilskudd. Disse uniformene ble brukt i 20 år. Da skolemusikken fikk uniformer ble det antydet at hornmusikklaget skulle kjøpe inn uniformer i samme farge slik at overgangen for de unge medlemmene ble lettere. I 1978 ble det derfor bestemt å kjøpe inn nye uniformer med rød jakke, blå bukser med hvit stripe og blå lue. Dette ble en stor investering, og laget måtte ta opp lån for å finansiere kjøpet. Da var det 47 medlemmer som skulle ha uniform. Når denne beretningen skrives er det igjen snakk om nye uniformer. De gamle er snart 30 år, og en del av medlemmene påstår at uniformen har krympet betydelig. I skrivende stund er nye uniformer under bestilling, og de ventes å vare levert til jubileumsfesten. Utenom en ekstra kontingent i åra framover, blir det tatt opp et større lån til finansiering av kjøpet. Laget i dag. Etter noen år med varierende medlemstall, er laget i jubileumsåret igjen oppe i ca. 40 aktive. Det er gjennom åra kjøpt inn en del instrumenter ved hjelp av gebyr for instrumentleie, slik at alle som vil vare med kan tildeles instrument. Ellers har laget et godt samarbeid med skolemusikken om ledige instrumenter. Rekrutteringen til laget fra skolemusikken har til tider vart bra, men ofte reiser ungdommene ut for å ta utdannelse, og da kan det ta tid for de kommer tilbake som medlemmer i hornmusikklaget igjen. En del flytter også ut for godt. Som nevnt tidligere har laget vært med på stevner rundt omkring, både som deltakere på vanlig måte og som gjestekorps. Korpset har ellers deltatt i konserter både i bygda og andre steder. Det er blitt tradisjon at korpset hver svartsøndag deltar på førjulskonserten i kjerka sammen med skolekorpset, sangkoret og solister. Der er det alltid et stort publikum som går heim vel tilfreds med det de har hørt. Inntektene fra disse konsertene er som kollekt ved utgangen, og har delvis gått til orgelfondet og delvis til sang- og musikklivet i bygda. Laget feret 90 år i 2005. Dette ble feiret både med litt ekstra musikal virksomhet og med jubileumsfest. Det var bl.a. lagt opp til samarbeid med Beitstad Songlag til jubileumssjåvv. Dessuten var det også lagt opp til en Irsk aften noe tidligere på vinteren. Laget var med på "kjevelfest", som er et ambulerende arrangement for hornmusikklagene i nærområdet. Laget vant konsertmasrsjonkurransen på"Torghattfestivalen" De musikalske innslagene ble lagt på et noe mer krevende nivå enn hva vi vanligvis var vant til. Innkjøp av en god del noter, og arrangement av lokalt stoff ;junimorgen ved Skjærsjøen. Oddmund Tømmerås' minnefond,ble benyttet til åarrangere for kor og korps. Oddmund var lagets dirigent gjennom flere år, og han var ikke minst en fremragende barytonist som vi satte stor pris på. Jubileum: Egen fane og program finnes under Jubileum 2015 Ledere i laget gjennom101 år. Navn: Periode: Matheus Holder 1915-1928 Nils Brenne 1929-1938 Åsmund Moen 1939-1955 Oddmund Pallin 1956-1960 Robert Hallås 1961-1962 Arthur Dahl 1963-1966 Aage Kvarving 1967-1974 Kristian Kvernland 1975-1976 Terje Tessem 1977-1978 Kristian Kvernland 1979-1980 Arild Sandstad 1980-1981 Bjørn Tore Kaldahl 1981-1982 Svein Tore Fuglår 1982-1983 Ola Magnus Haugen 1983-1985 Dag Haugen 1985-1988 May Ressem 1988-1990 Hallvar Morten Klæth 1990-1992 Ole Inderberg 1992-1994 Torunn Bruun 1994-1995 Kristin Eliassen Lona 1995-1996 Knut Arne Ressem 1996-1999 Leif Stene 1999-2000 Torgeir Tessem 2000-2003 Dag Haugen 2003-2005 Grete Gulling 2005-2006 Tor Danielsen 2006-2007 Torunn Bruun 2007-2008 Line Nordkvelle 2008-2010 Kjerstin Moe 2010-2011 Olav Skevik 2011-2013 Kjerstin Moe 2013-2016 Elisabet Svarte 2016-2019 Line Nordkvelle 2019-